Kjære Jonas,

Vi traff deg for mange år siden, nede i en iskald og mørk byggegrop i Oslo. Det var umulig å ikke legge merke til deg, som problemløser, humørspreder, fagmann, -og etter hvert ble du venn og kollega. Alle i vårt firma kjente deg, som fagperson, som fargeklatt og ikke minst som venn. Og din brennende entusiasme for transport generelt, og skikkelig redskap spesielt. Dette var smittsomt, og du har inspirert flere generasjoner også hos oss. Ta det fra en mann som vet hva han snakker om, for vi er brødre i ånden på så mange områder..

For noen ganske få dager siden jobbet vi med deg i Engelsviken. Praktfullt sommervær, full rulle, lærerikt, latter, problemløsing, god mat, naboer kom innom med desserter, latter, masse farger, optimisme. Vi var fulle av tro, håp og forventninger om alt vi skulle få til fremover, i et nytt og spennende fellesskap.

Så kom meldingen om at skjebnen hadde tatt et annet veivalg for deg. Det er det ganske vanskelig å forsone seg med. Vi strever fremdeles, og kommer til å fortsette med det. Jeg finner ikke andre ord.

Vi savner deg, primus motor - vi som er tilbake, vi som er fulle av gode minner, -men også av sorg.

Med hilsen fra dine venner Fridtjov, og Emile, Manon, Sunniva, Helene, Eivind, Max, Dietmar, Toralf, Chantal, Elizabeth, Athos, og alle oss andre.